Kultursjokket som forsvant

Det er ett lite problem med langsom oppussing, (Slow Decorating). Etter hvert som man bor seg inn mister man litt gangsynet og glemmer ”kultursjokket” man fikk da man så på huset første gangen, (sist oppusset en gang på 70-tallet). Eller nyere sjokk etter påbegynt rehabilitering; Jamen, kan man bo sånn da? 

Man begynner å like looken av isolasjon som tyter ut mellom taket og toppen av veggen. Det ser liksom bare varmt og koselig ut. Manglende innvendige tak og rustne gamle spikre og mishandlede takbjelker er blitt rustikke, familiære og trivelige.

Et kjøkken med to vasker, et som er tilkoblet vann og avløp og et som ikke er det, blir usynlig etter en stund. 

Skjøteledning som må hentes frem hver gang man skal sette på oppvaskmaskinen eller mikro-ovnen er redusert til en mindre irritasjon. 

Mangel på overskap på kjøkkenet gjør at det ser luftigere ut og benkeplaten er jo faktisk nesten ny fra Ikea, selv om det som er under er et sammensurium av merkelige kjøkkendeler. 

Sponplater og gips på veggene i skjønn forening – bare å henge opp noen hyller, lamper og litt nips så simsalabim – har du Shabby Chick extreme. :) Skjønner hvis du får kultursjokk ved å se på bildene mine av mitt kjøkken, men jeg har mistet gangsynet og storkoser meg. 

- Er jeg så heldig å vinne denne konkurransen blir det nok et sjokk...  :)