Kort om megJeg heter Ruth, er 40 år og bor på Os i et lite rødt trehus med en vidunderlig utsikt over sjøen. Mine livsledsagere er to trivelige pelskledde fyrer; Fenris og Tobias.
Størstedelen av tiden finner jeg livet riktig morsomt og interessant. Har et bredt interessefelt som holder meg i ånde. Er prinsipielt i mot jogging og har en mistanke om at det kan være livsfarlig.
Min boligdrøm:
Tenk hvis jeg kunne få innvendige vegger og tak på kjøkken og spisestue - og kanskje et gulv og noen vegger i gangen min?
Jeg så heldig at jeg allerede eier en drømmebolig, men den er godt skjult under heftig 70-talls dekor og påbegynt
rehabiliteringsprosess. Så langt er dagens stilling at gamle vegger og tak og isolasjon med musereir er hevet ut, men intet nytt har kommet inn.
Mitt rehabiliteringsprosjekt med et nullbudsjett tilsvarer mat-trenden Slow cooking, dette er
Slow decorating. Med manglende kapital ser jeg på det hele som en utfordring både for kreativiteten og praktisering av Zen-aktig tålmodighet.
Jeg har mange drømmer og lar meg lett begeistre ;) , jeg vil dele noe av dette med dere, og gjerne min egen vri på hvordan noen av disse tingene kan realiseres.
Denne bloggen ble til fordi jeg er finalist i Postbankens Drømmebolig2010. Jeg skal gjøre mitt beste for å lage den beste bloggen jeg kan klare om min drømmebolig. For meg inneholder "drømmebolig" mange aspekter. Det handler ikke bare om selve taket over hodet, men om det å skape seg et hjem, om menneskene i boligen og de som kommer innom som utgjør hjertet og sjelen, og om å evne å leve innenfor de rammene man lager rundt sitt eget liv.
Størstedelen av tiden finner jeg livet riktig morsomt og interessant. Har et bredt interessefelt som holder meg i ånde. Er prinsipielt i mot jogging og har en mistanke om at det kan være livsfarlig.
Min boligdrøm:
Tenk hvis jeg kunne få innvendige vegger og tak på kjøkken og spisestue - og kanskje et gulv og noen vegger i gangen min?
rehabiliteringsprosess. Så langt er dagens stilling at gamle vegger og tak og isolasjon med musereir er hevet ut, men intet nytt har kommet inn.
Mitt rehabiliteringsprosjekt med et nullbudsjett tilsvarer mat-trenden Slow cooking, dette er
Slow decorating. Med manglende kapital ser jeg på det hele som en utfordring både for kreativiteten og praktisering av Zen-aktig tålmodighet.
Jeg har mange drømmer og lar meg lett begeistre ;) , jeg vil dele noe av dette med dere, og gjerne min egen vri på hvordan noen av disse tingene kan realiseres.
Denne bloggen ble til fordi jeg er finalist i Postbankens Drømmebolig2010. Jeg skal gjøre mitt beste for å lage den beste bloggen jeg kan klare om min drømmebolig. For meg inneholder "drømmebolig" mange aspekter. Det handler ikke bare om selve taket over hodet, men om det å skape seg et hjem, om menneskene i boligen og de som kommer innom som utgjør hjertet og sjelen, og om å evne å leve innenfor de rammene man lager rundt sitt eget liv.
