Hva slags inspirert sadist var det som en gang mente at uttrykket ”oppover” passet godt til å illustrere at det gikk bedre?
”Det går så det suser, det går oppover”
Hvem har noensinne hørt om sus i motbakke? Øresus kanskje?
Tyngdekraften legger bredskulderen til, kneføringen er lav, svetten siler på vei mot toppen – og så skal dette liksom være konstruktivt!?
I går stanset bilen min og det var ikke en nedoverbakke i sikte, kjempepostitivt… ”Jo takk, svett -stønn, det går oppover, takk”.
Nei, gi meg heller en stupbratt nedoverbakke, kiling i magen, vind som river i håret.
Neste gang noen spør hvordan det går vil jeg heller si som sant er: ”Jo takk, det går strålende, det går strake veien rett ned til… ”