Hvem stjal tiden min?

Om og om igjen kommer jeg til det punktet på kvelden det er på tide å gå og legge seg og se tilbake på dagen som har gått.  Hvis jeg er heldig har jeg kanskje fått gjort 50% av det jeg skulle den dagen.  

Hver morgen er en sann fryd, jeg har hele dagen foran meg, et hav av tid, og er like overbevist om at dette er dagen jeg skal få ting unna. Ikke noe stress.

Så kommer kvelden, og overraskelsen er like stor hver gang: Hvor ble dagen av? Hvem stjal tiden min?

Etter hvert som dagene går blir dette et matematisk problem av monsterdimensjoner. Dagen i dag 100% + dagen i går 50% + X alle dagene som har gått – 50% av det jeg faktisk får gjort.

En liste som strekker seg herfra til evigheten.

Mine store sneglekvaler

Jeg er en dyreelsker som sikkert befinner meg i øvre enden av skalaen for hva som er normalt.  Jeg tolererer det meste av dyr og insekter og finner de både interessante og flotte på hver sin måte. Til og med edderkoppene er fredet i mitt hus. 

Men så er det disse sneglene. De har en særstilling hos meg, ikke med min beste vilje klarer jeg dem. Jeg har totalt sneglefobi.

Ikke løper de fort, ikke er de aggressive, ikke lager de bråk, i utgangspunktet burde jeg anse dem som fredelige dyr å sameksistere med.

Jeg er privilegert jeg!

Jeg er så ubeskrivelig hoppende glad!!!
Jeg har kommet til aller siste finalerunde. Jeg har en reell mulighet til å vinne 250 000,- i nedbetalt boliglån. Takket være alle dere!!!

Fra mitt hjerte til deres:
Tuuuuuuuuuuuuuuuuuuusen hjertelig takk!!!

Spesielt må jeg få takke Anette Hjelm Sørstrønen og Siw Sværholdt. Helt utrolig som de har stått på for meg, jeg er ydmyk og rørt over et slikt pågangsmot og engasjement.

Alle vennene mine som har engasjert seg på mine vegne, venners venner som igjen har engasjert sine venner! Kjetil Bruarøy i Midtsiden som har skrevet om meg og prøvd å trekke med seg våre sambygdinger.

Dette alene, denne store oppslutningen og varmen har vært verdt alt sammen.

Ukeoppgave: Fem ting jeg ikke klarer å kvitte meg med

Det var selvsagt et hav å ta av og begrensning er ikke min sterke side, men her er kun fem ting. Til gjengjeld er videoen ekstra laaaaang. :)

Den andre siden av samme sak

Pottesur...

Noen få dager i året starter jeg ikke. I går var det slik:
Furten, grinete, muggen, mutt, tverr og ublid.
En side jeg heldigvis sjelden trenger å oppleve.

Prøvde flere varianter av nedoverbakkestart i gir. Men alt som hostet seg frem gikk rett i potten. Så det var bare å parkere både meg og bloggen i påvente av en ny dag.

Den andre siden gir livet perspektiv. I dag er livet atter en herlig reise og det kan jeg takke gårsdagen for. (Som jeg forresten alt har strøket av kalenderen.)




Så nå bretter jeg opp ermene og er klar for å kose meg med ukesoppgaven: ”Fem ting jeg ikke klarer å kvitte meg med.” (Synes forresten at oppgaven er for begrenset, bare uvanene mine på toppen av denne listen opptar titalls av plasser.) :)

Mitt Kunstnerhjem

Det første man møter i døren hjemme hos meg er en ganske så Primitivistisk entre. Det røde vinylgulvet fra 50-tallet er designet av noen som har vært alt for si på absintflasken.

Gjestene mine får ofte et Ekspressionistisk uttrykk før de får brettet ansiktet tilbake i normale folder.

Man skjønner fort tegningen, (en som er fingermalt med albuene,) at dette er et Dadaistisk hjem.

Når det går oppover går det nedover - basta!

Hva slags inspirert sadist var det som en gang mente at uttrykket ”oppover” passet godt til å illustrere at det gikk bedre?

”Det går så det suser, det går oppover”

Hvem har noensinne hørt om sus i motbakke? Øresus kanskje?

Tyngdekraften legger bredskulderen til, kneføringen er lav, svetten siler på vei mot toppen – og så skal dette liksom være konstruktivt!?


I går stanset bilen min og det var ikke en nedoverbakke i sikte, kjempepostitivt… ”Jo takk, svett -stønn, det går oppover, takk”.

Nei, gi meg heller en stupbratt nedoverbakke, kiling i magen, vind som river i håret.

Neste gang noen spør hvordan det går vil jeg heller si som sant er: ”Jo takk, det går strålende, det går strake veien rett ned til… ”

Sparetips 3: Ikke repeter deg selv for mange ganger

Da Postbanken kom med ukeoppgaven hadde jeg allerede delt noen av mine favoritt-sparetips her på bloggen. :)

Jeg er kjent for å kunne kverne på ting med de beste, en av mine uvaner jeg ikke blir kvitt. (Mer om det i neste ukes oppgave fra Postbanken.)

Men i dag skal jeg spare dere for dette, og spare tid.

Sparetips 2: Få mer glød - gratis!

Er du lei av dyre produkter som ikke virker? Prøv dette. ;)

Boligdrømmer - Heimevideo 2

Postbankens Boligdrømmen2010 konkurranse handler om å presentere drømmene for våre boliger. Her er en av mine.

Stay tuned – det kommer flere. J

Jeg - en maksimalist

Lev maks, jobb maks, elsk din familie og venner maks, gi maks og innred maks.

Jeg er en maksimalist.

Dette betyr ikke at jeg ikke elsker stilrene minimalistiske fargekoordinerte interiører, det er bare umulig å få til for meg. J

Jeg vil bo maks med alt jeg har kjært rundt meg. Jeg ønsker å leve og bo maks i nåtiden.





Det eneste området jeg har et maksimalt ønske om å bli minimalist på er antall bekymringer, både for meg og alle mine nære og kjære.

Frem for maksimalisme i livet! – er du med?

(La du merke til hvor minimalt jeg klarte å lire av meg i dette innlegget?) J

For all del, ikke finn på å kast noe!

Ukeoppgave ”Mine beste sparetips” Del 1

Alle har skuffer fulle av små ugjenkjennelige dingsedupper. Gjenstander som er umulige å gjette formålet med. Tilsynelatende totalt unyttige.
Men for all del – ikke finn på å kast noe!

Universets lille private spøk går ut på at jo mer ubrukelig du tror duppeditten er, jo større er sannsynligheten for at det blir akkurat den ja, som blir helt uunnværlig snarlig etter at bossbilen har kjørt sin vei.

Hvorfor skal jeg vinne Boligdrømmen 2010 - Del 2

Et ubetydelig skritt for menneskeheten, et stort skritt for meg

Jeg er vant til å ordne opp selv. Så da Anette meldte mannen sin Kjetil frivillig til å hjelpe meg med noe, var jeg litt i tvil om å spørre om hjelp til å installere et vindu 60x60 cm, i den lille boden min på 1.6 kvm som skulle bli dusjrom.

Ikke fordi jeg tvilte på Kjetil sine ferdigheter, som på tross av at han er kaptein på store skip, har funnet tid til å bygge parets enebolig selv – huset er på over 300kvm. :)
- Men fordi jeg ikke er vant til å spørre om hjelp. Jeg tvilte på om jeg skulle bry ham med jobben, at hjelpen kom til å ta tid fra familien hans

Og det gikk rake veien utforbakke herfra… :)

Boligdrøm for de litt engstelige

Teller du dagene til tornadoen skal komme, kjenner du forskjelvene til det helt store, eller er det kanskje en tsunami på vei? Da er dette drømmeboligen for deg.

Det finnes få konstruksjoner i dag som er så sterke som den geodesiske domkonstruksjonen. Bygger du i betong blir det stående uansett vær.

Og hvis dine fremtidige naboer rynker på nesen over byggemeldingen din, kan du bare smile varmt og si at det blir kaffe og vafler hos deg når neste naturkatastrofe slår til.

Tanker om Ukesoppgaven: "Hvorfor skal jeg vinne Boligdrømmen2010?"

Dette med blogging er blitt et tveegget sverd. Jeg er på meget kort tid blitt veldig fascinert av blogging og synes det er kjempemorsomt, samtidig som jeg er en ganske så reservert person. Jeg har altså to motsetninger som trekker i meg når jeg holder på med dette. :)

Da jeg startet konkurransen bestemte jeg meg for at jeg måtte bli modigere.

Drømmebolig for mine små fjærkledde hagevenner

Kjempesøt redekasse fra danske Pindhus Gårdbutikk, (www.pindhus.dk). Men jeg tror egentlig at de er vel så fornøyde med den hjemmesnekrede varianten. :)

Et alternativt sparetips

For meg og mine medsøstre i det vi kaller "handlepolitiet" er det veldig viktig å ikke si nei takk til uadressert reklame. Og hva skulle en ivrig window-shopper gjort uten reklame?

 Reklame er helt uunnværlig i jakten på de gode tilbudene. Men det er dessverre ikke bare disse godene som lander i våre postkasser, så i dag har jeg laget en liten sparegave til dere:).

Man tager det man haver.. .. eller det ingen andre vil ha

Det er veldig kjekt å drive med window-shopping i møbelkataloger og på nettet, men hvis man sitter og venter på å skape drømmehjemmet til man en gang får råd til alle disse flotte tingene kan man risikere å vente fryktelig lenge.

Det er viktig å leve her og nå og heller snu litt på tankegangen. Så får det heller våge seg at alt ikke blir helt som man kunne tenkt seg det. Det er også en del av den helhetlige sjarmen ikke sant? Her er noen av mine funn og grep for å skape min boligdrøm - med det jeg har, eller det ingen andre vil ha, siden livet er for kort til å sitte og vente.