Om meg

tirsdag 20. juli 2010

Når det går oppover går det nedover - basta!

Hva slags inspirert sadist var det som en gang mente at uttrykket ”oppover” passet godt til å illustrere at det gikk bedre?

”Det går så det suser, det går oppover”

Hvem har noensinne hørt om sus i motbakke? Øresus kanskje?

Tyngdekraften legger bredskulderen til, kneføringen er lav, svetten siler på vei mot toppen – og så skal dette liksom være konstruktivt!?


I går stanset bilen min og det var ikke en nedoverbakke i sikte, kjempepostitivt… ”Jo takk, svett -stønn, det går oppover, takk”.

Nei, gi meg heller en stupbratt nedoverbakke, kiling i magen, vind som river i håret.

Neste gang noen spør hvordan det går vil jeg heller si som sant er: ”Jo takk, det går strålende, det går strake veien rett ned til… ”

1 kommentar:

  1. Du skjønner, Ruth: når det går oppover er det bare løftebakken... som gjør at du får full fart og susende vind rundt ørene på veg nedover igjen. Så er du klar for neste. - Absolutt mest positivt om du sitter i en berg-og dalbane ;-)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails