Tusen takk for meg! (Siste ukeoppgave)

Ukeoppgave : “Vis hvordan du vil feire hvis du vinner boligdrømmen 2010”.

Så har vi kommet til siste oppgaven. Ganske vemodig i grunnen.

Hvis jeg vinner Boligdrømmen2010 skal jeg samle alle støttespillerne og alle av dem som kan som har stemt på meg til grillfest hjemme på Askvik.

Tror det må bli en grillsamling uansett om jeg vinner eller ikke. En fest som hyller de som har stått bak meg og dyttet på gjennom alle disse 6 ukene.

Hvis jeg vinner blir det vanskelig å tro. En kilde av glede vil sakte sildre gjennom meg idet vissheten om at det er sant, jeg har faktisk vunnet, går opp for meg. Så må den deles. Øyeblikkelig! En glede er så mye større når man er flere om den.

Kanskje får jeg varmekabler til vinteren, eller tak og vegger. Uansett vil en slik gave bety et kjempeløft for mitt liv.

Det kan bare bli en vinner av hovedpremien, men alle som har deltatt er vinnere i min bok. Vi har alle jobbet hardt, utfordret oss selv og sprengt noen grenser. J

Disse tankene og planene har jeg ikke festet på video. I stedet har jeg valgt å lage en norsk versjon av en ”snakkesang” jeg forelsket meg i på 90-tallet. Som nå når jeg er 40 gir meg enda mer.

Den er laget med glimt i øyet men også med litt alvor i bunn.:)  

Dette er en litt selsom film som krever multi-tasking. Bildene er ikke satt inn for å passé til teksten men er sin egen lille greie, en liten “minnebok” med bilder fra  bloggen min og menneskene som har vært med meg.

Kjære alle sammen, tusen takk for all støtte og den kjempegode innsatsen dere har gjort.

Denne har jeg laget til dere.

 

Orginalsangen finner dere hvis dere søker på nettet med denne infoen:

"Everybody's Free (To Wear Sunscreen)", 1998, by Baz Luhrmann.

I etervinden... - Bare 3 dager igjen, og like optimistisk :)

I dag er det 3 dager igjen så er konkurransen over. Nå må dere delta så mye dere kan i det siste stuntet, optimisten i meg kunne tenke seg å havne på en 3. eller 4. plass innen søndag. :)

Så bare stem i vei her: http://www.boligdrommen2010.no/finalister/ruth/

Jeg har også 1000 løpesedler her som skal deles ut i dag og i morgen. Så hvis noen er i nærheten og føler seg kallet kan de hente noen og dele ut i postkasser i sitt nabolag.

Det har blitt mange stup i fritt fall de siste ukene. :) Ting jeg aldri tenkte jeg kom til å gjøre.

Jeg tror det er sunt for alle å presse oss en gang i blant, krysse noen grenser, komme oss utenfor komfortsonen vår. Jeg har fått rokket på noen av mine og beveget meg langt utenfor min komfortsone gjennom bloggingen i denne konkurransen.

Mange liter vaffelrøre senere...

Trine, Jelena, Siw og Anette

Mine fantastiske venner har gjort det igjen og stilte på Flåten senter i går med flere liter vaffelrøre og flyers.
Jeg jobber med ukeoppgaven min som jeg håper å få på nett i kveld.

Det er alt for kort tid igjen og jeg skulle så gjerne vært alle plasser samtidig. :)  Spesielt siden det er så kjekt å dele ut vafler og treffe folk.
Det er bare blide positive mennesker vi treffer på, så dette er skikkelig moro.

I morgen slår vaffelbrigaden til igjen og da skal jeg være med.


Vi er først på Os sentrum og siden på Flåten senter fra ca kl. 15:00 i morgen. Vi lover at du kan få spise vafler  uten reservasjoner, vil du stemme er det bare en bonus for oss ;).

- Tilbakemeldingen vi har fått er at de er gode så kom og smak!

Den store dagen for bestikkelser.. :)

I dag har vi hatt vaffel-stand på Os sentrum. 5 liter vaffelrøre. :)

Det var overraskende kjekt og positivt. Så mange hyggelige mennesker.

Siw var en kjempemedspiller. Arbeidsfordelingen skulle være at Siw eller jeg stekte og den andre snakket. Oppdaget fort at Siw var en fenomenal multi-tasker som både stekte og snakket best med de som kom innom.

Dette var så hyggelig at vi repeterer det på førstkommende lørdag fra ca kl. 12:00.
Lyst på nystekte vafler? Kom og hils på oss da vel. :)

Fra dere - til meg :)

Jeg er...
Ydmyk overfor deres engasjement, litt flau over så mange fine ord,
- men aller mest glad, lykkelig og takknemlig for alle dere der ute!
En stooor takk og en KJEMPEKLEM fra meg til dere!

Bakgrunn for denne videoen: http://gullgrastein.blogspot.com/2010/08/10-seconds-of-fame.html

Postergirl ;) - og så nå som jeg akkurat er blitt middelaldrende...

Det er flere som har spurt om jeg ikke kan legge ut noe som kan brukes til plakat eller hand-outs, og det kan jeg selvfølgelig gjøre. :)

En thriller om Alle, Andre og Ingen

Minner dere på utfordringen min med en liten thriller om Alle, Andre og Ingen.

Noen som har hørt den før?.. :) Her i en omarbeidet og relativt lite moraliserende form.. 

Det var en gang, (faktisk denne uken ja), at Ruth fikk en oppgave fra Postbanken; ”Hva synes dine venner om boligdrømmen din?” 

En utfordring ble sendt ut til Alle om å lage et kort innslag og delta slik at tidenes videocollage kunne 

lages.

Alle gledet seg til å se resultatet og synes det hørtes morsomt ut, men tenkte umiddelbart at det der er noe for Andre. - Andre gjør det sikkert.

Andre tenkte at det der gjør sikkert Alle så hvorfor skal jeg? 

Og så var det Ingen igjen. Men Ingen ligger i en sofa og ser på TV i stedet for å filme. 

Så.. 

- Snurr film! :)  

Venter i spenning på hvor lang filmen vår kommer til å bli. :)

STOR klem

Her er sakens kjerne: Ta utfordringen! Stup uti!

10 Seconds of fame ;)

Nå er det deres tur! Jeg trenger hjelp. Håper så mange som mulig av dere tar utfordringen og stuper i det! Bare lukk øynene i svevet så går det bra. ;)

Denne ukens oppgave fra Postbanken er: Hva synes venner om boligdrømmen din?

Ja, hva synes dere egentlig? (Jeg hører gjerne fra dem som ikke kjenner meg så godt også. Her er det fritt frem for alle! Jo flere, jo bedre.)

Ønsker inderlig at så mange som mulig av dere sender meg for eksempel:

Ukeoppgave: Min Drømmelampe

Tusen takk til alle som har bidratt, og må alle deres drømmer gå i oppfyllelse. STOR klem!

Hvem stjal tiden min?

Om og om igjen kommer jeg til det punktet på kvelden det er på tide å gå og legge seg og se tilbake på dagen som har gått.  Hvis jeg er heldig har jeg kanskje fått gjort 50% av det jeg skulle den dagen.  

Hver morgen er en sann fryd, jeg har hele dagen foran meg, et hav av tid, og er like overbevist om at dette er dagen jeg skal få ting unna. Ikke noe stress.

Så kommer kvelden, og overraskelsen er like stor hver gang: Hvor ble dagen av? Hvem stjal tiden min?

Etter hvert som dagene går blir dette et matematisk problem av monsterdimensjoner. Dagen i dag 100% + dagen i går 50% + X alle dagene som har gått – 50% av det jeg faktisk får gjort.

En liste som strekker seg herfra til evigheten.

Mine store sneglekvaler

Jeg er en dyreelsker som sikkert befinner meg i øvre enden av skalaen for hva som er normalt.  Jeg tolererer det meste av dyr og insekter og finner de både interessante og flotte på hver sin måte. Til og med edderkoppene er fredet i mitt hus. 

Men så er det disse sneglene. De har en særstilling hos meg, ikke med min beste vilje klarer jeg dem. Jeg har totalt sneglefobi.

Ikke løper de fort, ikke er de aggressive, ikke lager de bråk, i utgangspunktet burde jeg anse dem som fredelige dyr å sameksistere med.

Jeg er privilegert jeg!

Jeg er så ubeskrivelig hoppende glad!!!
Jeg har kommet til aller siste finalerunde. Jeg har en reell mulighet til å vinne 250 000,- i nedbetalt boliglån. Takket være alle dere!!!

Fra mitt hjerte til deres:
Tuuuuuuuuuuuuuuuuuuusen hjertelig takk!!!

Spesielt må jeg få takke Anette Hjelm Sørstrønen og Siw Sværholdt. Helt utrolig som de har stått på for meg, jeg er ydmyk og rørt over et slikt pågangsmot og engasjement.

Alle vennene mine som har engasjert seg på mine vegne, venners venner som igjen har engasjert sine venner! Kjetil Bruarøy i Midtsiden som har skrevet om meg og prøvd å trekke med seg våre sambygdinger.

Dette alene, denne store oppslutningen og varmen har vært verdt alt sammen.

Ukeoppgave: Fem ting jeg ikke klarer å kvitte meg med

Det var selvsagt et hav å ta av og begrensning er ikke min sterke side, men her er kun fem ting. Til gjengjeld er videoen ekstra laaaaang. :)

Den andre siden av samme sak

Pottesur...

Noen få dager i året starter jeg ikke. I går var det slik:
Furten, grinete, muggen, mutt, tverr og ublid.
En side jeg heldigvis sjelden trenger å oppleve.

Prøvde flere varianter av nedoverbakkestart i gir. Men alt som hostet seg frem gikk rett i potten. Så det var bare å parkere både meg og bloggen i påvente av en ny dag.

Den andre siden gir livet perspektiv. I dag er livet atter en herlig reise og det kan jeg takke gårsdagen for. (Som jeg forresten alt har strøket av kalenderen.)




Så nå bretter jeg opp ermene og er klar for å kose meg med ukesoppgaven: ”Fem ting jeg ikke klarer å kvitte meg med.” (Synes forresten at oppgaven er for begrenset, bare uvanene mine på toppen av denne listen opptar titalls av plasser.) :)

Mitt Kunstnerhjem

Det første man møter i døren hjemme hos meg er en ganske så Primitivistisk entre. Det røde vinylgulvet fra 50-tallet er designet av noen som har vært alt for si på absintflasken.

Gjestene mine får ofte et Ekspressionistisk uttrykk før de får brettet ansiktet tilbake i normale folder.

Man skjønner fort tegningen, (en som er fingermalt med albuene,) at dette er et Dadaistisk hjem.

Når det går oppover går det nedover - basta!

Hva slags inspirert sadist var det som en gang mente at uttrykket ”oppover” passet godt til å illustrere at det gikk bedre?

”Det går så det suser, det går oppover”

Hvem har noensinne hørt om sus i motbakke? Øresus kanskje?

Tyngdekraften legger bredskulderen til, kneføringen er lav, svetten siler på vei mot toppen – og så skal dette liksom være konstruktivt!?


I går stanset bilen min og det var ikke en nedoverbakke i sikte, kjempepostitivt… ”Jo takk, svett -stønn, det går oppover, takk”.

Nei, gi meg heller en stupbratt nedoverbakke, kiling i magen, vind som river i håret.

Neste gang noen spør hvordan det går vil jeg heller si som sant er: ”Jo takk, det går strålende, det går strake veien rett ned til… ”

Sparetips 3: Ikke repeter deg selv for mange ganger

Da Postbanken kom med ukeoppgaven hadde jeg allerede delt noen av mine favoritt-sparetips her på bloggen. :)

Jeg er kjent for å kunne kverne på ting med de beste, en av mine uvaner jeg ikke blir kvitt. (Mer om det i neste ukes oppgave fra Postbanken.)

Men i dag skal jeg spare dere for dette, og spare tid.

Sparetips 2: Få mer glød - gratis!

Er du lei av dyre produkter som ikke virker? Prøv dette. ;)

Boligdrømmer - Heimevideo 2

Postbankens Boligdrømmen2010 konkurranse handler om å presentere drømmene for våre boliger. Her er en av mine.

Stay tuned – det kommer flere. J

Jeg - en maksimalist

Lev maks, jobb maks, elsk din familie og venner maks, gi maks og innred maks.

Jeg er en maksimalist.

Dette betyr ikke at jeg ikke elsker stilrene minimalistiske fargekoordinerte interiører, det er bare umulig å få til for meg. J

Jeg vil bo maks med alt jeg har kjært rundt meg. Jeg ønsker å leve og bo maks i nåtiden.





Det eneste området jeg har et maksimalt ønske om å bli minimalist på er antall bekymringer, både for meg og alle mine nære og kjære.

Frem for maksimalisme i livet! – er du med?

(La du merke til hvor minimalt jeg klarte å lire av meg i dette innlegget?) J

For all del, ikke finn på å kast noe!

Ukeoppgave ”Mine beste sparetips” Del 1

Alle har skuffer fulle av små ugjenkjennelige dingsedupper. Gjenstander som er umulige å gjette formålet med. Tilsynelatende totalt unyttige.
Men for all del – ikke finn på å kast noe!

Universets lille private spøk går ut på at jo mer ubrukelig du tror duppeditten er, jo større er sannsynligheten for at det blir akkurat den ja, som blir helt uunnværlig snarlig etter at bossbilen har kjørt sin vei.

Hvorfor skal jeg vinne Boligdrømmen 2010 - Del 2

Et ubetydelig skritt for menneskeheten, et stort skritt for meg

Jeg er vant til å ordne opp selv. Så da Anette meldte mannen sin Kjetil frivillig til å hjelpe meg med noe, var jeg litt i tvil om å spørre om hjelp til å installere et vindu 60x60 cm, i den lille boden min på 1.6 kvm som skulle bli dusjrom.

Ikke fordi jeg tvilte på Kjetil sine ferdigheter, som på tross av at han er kaptein på store skip, har funnet tid til å bygge parets enebolig selv – huset er på over 300kvm. :)
- Men fordi jeg ikke er vant til å spørre om hjelp. Jeg tvilte på om jeg skulle bry ham med jobben, at hjelpen kom til å ta tid fra familien hans

Og det gikk rake veien utforbakke herfra… :)

Boligdrøm for de litt engstelige

Teller du dagene til tornadoen skal komme, kjenner du forskjelvene til det helt store, eller er det kanskje en tsunami på vei? Da er dette drømmeboligen for deg.

Det finnes få konstruksjoner i dag som er så sterke som den geodesiske domkonstruksjonen. Bygger du i betong blir det stående uansett vær.

Og hvis dine fremtidige naboer rynker på nesen over byggemeldingen din, kan du bare smile varmt og si at det blir kaffe og vafler hos deg når neste naturkatastrofe slår til.

Tanker om Ukesoppgaven: "Hvorfor skal jeg vinne Boligdrømmen2010?"

Dette med blogging er blitt et tveegget sverd. Jeg er på meget kort tid blitt veldig fascinert av blogging og synes det er kjempemorsomt, samtidig som jeg er en ganske så reservert person. Jeg har altså to motsetninger som trekker i meg når jeg holder på med dette. :)

Da jeg startet konkurransen bestemte jeg meg for at jeg måtte bli modigere.

Drømmebolig for mine små fjærkledde hagevenner

Kjempesøt redekasse fra danske Pindhus Gårdbutikk, (www.pindhus.dk). Men jeg tror egentlig at de er vel så fornøyde med den hjemmesnekrede varianten. :)

Et alternativt sparetips

For meg og mine medsøstre i det vi kaller "handlepolitiet" er det veldig viktig å ikke si nei takk til uadressert reklame. Og hva skulle en ivrig window-shopper gjort uten reklame?

 Reklame er helt uunnværlig i jakten på de gode tilbudene. Men det er dessverre ikke bare disse godene som lander i våre postkasser, så i dag har jeg laget en liten sparegave til dere:).

Man tager det man haver.. .. eller det ingen andre vil ha

Det er veldig kjekt å drive med window-shopping i møbelkataloger og på nettet, men hvis man sitter og venter på å skape drømmehjemmet til man en gang får råd til alle disse flotte tingene kan man risikere å vente fryktelig lenge.

Det er viktig å leve her og nå og heller snu litt på tankegangen. Så får det heller våge seg at alt ikke blir helt som man kunne tenkt seg det. Det er også en del av den helhetlige sjarmen ikke sant? Her er noen av mine funn og grep for å skape min boligdrøm - med det jeg har, eller det ingen andre vil ha, siden livet er for kort til å sitte og vente.

Våte Photoshop-drømmer

Når man har så mange prekære ting som må gjøres er det deilig å slippe taket en gang i blant… og bare dagdrømme. Dagdrømme skikkelig. For eksempel ved hjelp av Photoshop. :)

Å finne opp hjulet... (Svevedrømmer)

Jeg har dagdrømt om den ultimale slaraffenopplevelsen ute i hagen. Etter å ha skissert flere ”prototyper” endte jeg opp med svevesengen min. Stor var overraskelsen da jeg tilfeldigvis fant på nettet at noen hadde gjort det før meg. Et selskap i USA.
Med det samme var det litt skuffende. Jeg som hadde funnet opp hjulet bare for å oppdage at nei det var gammelt nytt. ;)

Men skitt au dette var da enda bedre, ikke sant. Mye lettere å skape entusiasme med skikkelige bilder av en slik vidunderlig innretning enn med den noe utydelige skissen min.:) Alle fortjener en slik seng. Hvordan kan man la være å forelske seg i dette konseptet? Hvordan kan jeg la være å prøve å få alle til å bli like begeistret for denne som meg? ;)

Kultursjokket som forsvant

Det er ett lite problem med langsom oppussing, (Slow Decorating). Etter hvert som man bor seg inn mister man litt gangsynet og glemmer ”kultursjokket” man fikk da man så på huset første gangen, (sist oppusset en gang på 70-tallet). Eller nyere sjokk etter påbegynt rehabilitering; Jamen, kan man bo sånn da? 

Man begynner å like looken av isolasjon som tyter ut mellom taket og toppen av veggen. Det ser liksom bare varmt og koselig ut. Manglende innvendige tak og rustne gamle spikre og mishandlede takbjelker er blitt rustikke, familiære og trivelige.

Er det noen som har et y-kromosom til låns?

Jeg hadde alt for lenge hatt fryktelig lyst på en gedigen sofabenk i spisestuekroken. Med ukurante mål og ingen budsjett til håndverker og ingen egen mann eller annens til låns, var det bare et alternativ igjen. Jeg måtte lage den selv. Ja og hvorfor ikke, ikke sant?
Jeg hadde aldri snekret før men menn gjør det til stadighet så hvor vanskelig kan det være?… : D

Hurra! Jeg er finalist i Boligdrømmen2010 konkurransen

Dette er helt herlig og jeg gleder meg til å gå i gang med oppgavene vi skal få. Jeg har aldri blogget før så jeg håper på litt velvilje :). Nå gjelder det å ikke bli den første som ryker ut… De ti med færrest antall stemmer ryker automatisk ut av konkurransen hver uke. Jeg må fri til dere som kommer innpå her. Hvis dere stemmer på linken min på Postbankens Drømmeboligsider, (kremt, kremt – faktisk en gang om dagen…), blir jeg med videre og dere kan vinne 10 000,- selv for innsatsen.

Hva er greien?
Jo altså, oppgaven er gitt med romslige rammer. Som en av 40 finalister skal jeg fra 28. juni lage en blogg som løselig skal handle om drømmeboligen ispedd litt annet. Vi skal løse en oppgave i uken gitt av Postbanken i tillegg til vanlige innlegg. Så blir det min jobb å få så mange med meg som mulig som ønsker å stemme på at min blogg er en verdig vinner. (Eller satse på at godt vennskap gjør blind. :)